Kort om potetens historie

Poteten, inkaenes viktigste kulturplante, ble tatt i bruk av spanjoler på 1500-tallet. I Europa tok det to hundre år før poteten ble verdsatt som matressurs og potetdyrking kom i gang i større målestokk.

I Norge kom gjennombruddet for poteten som råvare i tiårene rundt 1800, 

Etter 1814 ble potetdyrking vanlig over hele landet og et stadig viktigere supplement til kornproduksjonen. Poteten tålte bedre regn og kulde og kunne dyrkes lenger mot nord og høyere til fjells enn korn. Den kunne høstes tidlig og spises før kornet ble modent, og den kunne lagres for vinteren. Med den måtte lagres frostfritt, i jordkjellere eller i murte kjellere som folk begynte å bygge. Husmenn erfarte at poteten var tilpasningsdyktig og ga større avkasting enn korn på skrinn jord som ble arbeidet godt, og bidro til å brødfø familien.